innvollsorm på katt i Norge

Spolorm

Spolorm

En av de antatt vanligste innvollsormen vi ser hos katt i Norge er kattens spolorm (Toxocara Cati).

Den kan smitte katten på mange ulike måter. Katten kan få i seg egg fra miljøet. Eggene er svært motstandsdyktige og kan overleve opptil flere år under gunstige forhold, og katter graver ofte ned avføringen slik at eggene får det mørkt og fuktig. Inni egget er det en liten larve som tar en vandring gjennom tarmveggen, så til leveren før den går til lungene og hostes opp og svelges ned. Deretter blir det til voksne spolorm i tarmen, som kan produsere flere millioner egg som skilles ut i avføringen! Eggene er ikke smittsomme med en gang de kommer ut i avføringen, de må «modnes» i noen dager til uker før de er smittsomme for andre katter.

Larvevandringen til spolormen kan gi symptomer som hoste.

Katter kan også smittes via mellomverter, som kan være mus og andre gnagere. Disse har fått i seg spolorm-egg, men det blir ikke til voksne spolorm inni mellomverten. Dersom katten fanger en mus som har smitten i seg, vil disse bli voksne spolorm i katten uten at de gjennomfører en larvevandring først.

Den siste måten katter kan smittes på er via morsmelken. Kattunger kan smittes via moren, som skiller ut spolormlarver i morsmelken. Tidligere antok man at hvilende larver i vevet til kattemoren ble reaktivert når katten var drektig, og ble overført via morsmelken. Dette stemmer for hund, men det viser seg at dette ikke gjelder for katt. Kattemoren må smittes under drektigheten for at hun skal kunne overføre spolormlarver via morsmelken til kattungene.

Dette betyr at innekatter som ikke blir smittet under drektigheten ikke vil overføre spolormsmitte til kattungene.

De fleste katter med spolormsmitte viser lite eller ingen symptomer. Det er sjelden man ser spolormen, unntaksvis dersom katten kaster opp. Kattunger med mye smitte kan bli store i buken, ellers kan symptomer være matt/ustelt pels, vekttap eller framfall av 3. øyelokk.

Kattens spolorm smitter ikke andre arter, og hundens spolorm smitter heller ikke til katt. Revens spolorm, Tocascaris leonina, kan smitte til både hund og katt, men den liker seg best hos rev så den påvises sjelden på katt.

Bendelorm

En annen innvollsorm som er vanlig på katter som har tilgang til å fange byttedyr, er bendelorm. Det finnes mange ulike arter, men Taenia taeniaformis er vanligst på katt. Den må smitte via en mellomvert, eller en såkalt intermediær vert. Dette kan være ulike typer gnagere, eller også en sjelden gang fugl og amfibier (frosk).

Det finnes også bendelorm som smitter via kattelopper, men den er sjelden i Norge siden vi heldigvis har lite kattelopper.

De har ikke en larvevanding slik som spolorm har, og fra katten har fått i seg smitten til det er voksne bendelorm i tarmen kan det ta ca. 7 uker. Disse har mothaker på hodet, som de fester seg i tarmveggen med. De består av mange ledd, og de slipper det bakerste leddet ut i avføringen med ujevne mellomrom. Inni dette leddet er det tusenvis av mikroskopiske egg, og leddet vil tørke og sprekke opp når det kommer ut slik at eggene spres. Disse leddene kan ses med det blotte øye, enten rundt analåpningen eller i avføringen. Noen arter har bevegelige ledd, og dette kan gi kløe rundt anus.

Katter som ikke har tilgang på å fange mellomverter vil ikke smittes med bendelorm.

Hakeorm

Av andre innvollsorm som kan finnes på katt er hakeorm (Ancylostoma spp./Uncinaria). Den er uvanlig på katt i Norge, men kan påvises på importerte katter

Hakeorm fester seg i tarmveggen og suger blod. De skiller ut egg via avføringen, og disse eggene kan smitte nye katter direkte eller ved at de går gjennom huden.

Hvilke katter trenger ormebehandling?

Hvis vi ser på hvordan de ulike innvollsormene smitter til katt, så ser vi at risikoen for at innekatter blir smittet er veldig liten. Unntaket er dersom de har tilgang til å fange mus. Det er også en minimal risiko for at katter som har vært inne hele drektigheten overfører spolorm til kattungene via morsmelken, siden de ikke blir smittet under drektigheten.

For innekatter anbefales derfor å sjekke avføringsprøve før evt. ormebehandling.

For katter som går ut er det relativt vanlig med innvollsorm. De kan lett smittes med spolorm siden det finnes mye egg i omgivelsene, og dersom de fanger mus eller andre byttedyr får de ofte spolorm. Selv om ikke eieren ser at katten fanger mus er det ganske vanlig at katter gjør det. Siden det er så vanlig med innvollsorm på utekatter, bør de behandles jevnlig uten påvist orm i avføringsprøve. Kattunger etter utekatter bør også behandles regelmessig mot spolorm fra 3 ukers alder.

Kattens lungeorm

En tredje parasitt som har fått økende fokus de siste årene, er kattens lungeorm. De voksne ormene lever i kattens lunger, hvor de legger egg som klekkes før larvene hostes opp, svelges ned og kommer ut i avføringen. Disse larvene må gå gjennom en snegle før de blir smittsomme for katter, så katter kan ikke smitte hverandre direkte. Den kan bruke mange ulike sneglearter som mellomvert.

Kattene kan da enten smittes ved at de spiser i seg en snegle, eller at de spiser en fugl eller en mus som har spist denne sneglen. De kan også smittes ved å få i seg snegleslim, f.eks. at de drikker vann fra en sølepytt.  Larvene vandrer så fra tarmen, gjennom leveren og hjertet og så til lungene, hvor de blir voksne ormer.

De trenger ikke gi symptomer på friske, velstelte katter, men de kan gi symptomer som kronisk hoste, neseflod og nedstemthet. Disse symptomene kan vare lenge dersom katten ikke blir behandlet, og noen katter kan bli veldig syke.

Denne parasitten er vanligst på Vestlandet, men det dukker også opp stadig flere tilfeller i andre deler av landet.

Denne påvises ved hjelp av avføringsprøver tatt fra 3 dager, hvor man sjekker for larver i avføringen. Snakk med din veterinær dersom du har mistanke.

Eirin Eikeland

Veterinær, AniCura